Ukraina: Om «What the Kremlin Was Thinking» i 2014. Om vestlige statslederes arroganse, Undertrykte russere i «fremmed land» og Verdier og religiøs tilhørighet.
Alexander Lukin om «What the Kremlin Is Thinking» i 2014. i 2014. Den russiske professoren Alexander Lukin skrev i juli/august utgaven av Foreign Affairs så langt tilbake som i 2014 en artikkel med tittelen «What the Kremlin Is Thinking». Her tar han for seg Ukraina og det som han da i 2014 omtalte som Ukraina-krisen og hva som hadde ført oss dit, i første omgang til invasjonen av Krim-halvøya. Samtidig omtalte han Vestens syn på Russland i 2014 som en naiv forståelse av at Russland enda ikke hadde klart å ta inn over seg fordelene knyttet til Vestens velutviklede demokratier. Russlands okkupasjon av Krim mente han burde være en vekker for de i Vesten som trodde at Russland ville underordne seg en Vestlig orientert verdensorden. I artikkelen fra 2014 pekte han særlig på tre forhold som gjorde en slik vestlig orientert verdensorden uaktuell for Russland: Vestlig arroganse, demografi og språk, og verdigrunnlag inkludert religion.
Vestlige statslederes arroganse. Lukins hovedanliggende når det gjelder vestlig arroganse var at den politikken de to amerikanske presidentene Clinton og Bush satte ord på, og praktiserte, fyrte opp under de russere som ønsket å avvise vestlige verdier og styresett, og som heller så for seg Russland som et uavhengig og konkurrerende maktsenter i en ny multipolar verden. Utviklingen internt i Russland er beskrevet av forfatteren Mark Galeotti i boken «The Vory – Russia’s super mafia. Mer om det her. Lukins hevder i 2014 at ingen i Russland eller i nabostatene ønsker å gjenskape Sovjetunionen. Han viser til at 15 tidligere sovjetrepublikker i 1991 etablerte et felleskap av uavhengige stater. Også de baltiske landene var med her, men meldte seg senere ut. Russland er i dag partner i BRICS-samarbeidet der de møte Brasil, India, China og Syd-Afrika. Russland har gjennom Wagner-gruppen godt fotfeste i flere afrikanske land og fortsetter eksport og import til tross for sanksjonene som er iverksatt. Og i Moskva og andre større byer gjenskapes utviklingen fra tiden etter Sovjetunionens sammenbrudd når pengesterke russere nå kjøper produksjonsutstyr og -anlegg som er etterlatt av utenlandske firmaer som har lagt ned sin virksomhet på grunn av sanksjons-regimene. Å kalle det billigsalg er en underdrivelse. Russland er allerede og på tross av krigen "et uavhengig og konkurrerende maktsenter i en ny multipolar verden".
Undertrykte russere
i «fremmed land». Putin
har hevdet at Ukraina er russisk land bebodd av russere. Lukin viser i sin artikkel til betydelige russiske minoriteter
i mange av landene i tidligere Sovjetunionen utenfor Russland som Russland
føler ansvar for og vil hindre at blir utsatt for diskriminering. Krim var her
i en særstilling med en majoritet av 60% russere og to store minoriteter 25% ukrainere
og 15% krimtartarer. I Ukraina ellers er over 20% av befolkningen etniske
russere. Latvia og Estland har tilsvarende store minoriteter av russere. I
Hviterussland, Georgia og Moldova er 5-6% av innbyggerne russere.
Verdier og religiøs
tilhørighet. Lukin viser her til ideene om å etablere en Eurasisk
union. Kulturen og verdiene i mange tidligere sovjet-republikker er svært
forskjellig fra verdiene i den vestlige delen av verden. Vestlig liberal
sekularisering som avviser de absolutte verdiene som fremmes av tradisjonelle
religioner er i motstrid til en samfunnsutvikling i øst der Ortodoks Kristendom,
Islamisme, Budaisme m.v. er i fremvekst og opplever en renessanse. Alle disse religionene
avviser vestlig moral-relativisme. Dette fører i følge Lukin til at man i øst
og vest har helt klare forskjellige opplevelser av hva som er viktige mål for
livet. Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill har tatt
konsekvensen av dette og var raskt ute med å støtte opp om Russlands krig i
Ukraina. Mer om dette her. Og mange hevder at «Krigen mot
Ukraina hadde ikke vært mulig hvis ikke president Vladimir Putin hadde støtte i
befolkningen og fra elitene». Russernes støtte til krigen har vært stabil over 70% det siste året. Det kan se ut som Lukin hadde noen poenger i sin
artikkel fra 2014.
Hvorfor bruker jeg tid på dette? Fordi denne krigen og situasjonen vi alle befinner oss i gjør at jeg søker etter forklaringer. Hvorfor er vi her, nå? At Trump kan bli president i USA fra 2025 , og forberedelsene som nå gjøres for at det skal bli slik, gjør ikke fremtiden mindre utfordrende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar